Nettnøytralitet

Nettnøytralitetens død kan være nærmere enn vi aner, og i så fall vil vi ha tapt mer enn vi kan forestille oss. Derfor er det viktig å få dette opp på den politiske dagsorden og å forstå hva det er som foregår.

Den amerikanske telemyndigheten Federal Communications Commission (FCC) opphevet kravet om nettnøytralitet forrige uke. Nettnøytralitet er et krav til selskap som håndterer internettrafikk om å behandle all trafikk likt. Nettnøytralitet ble innført for de europeiske landene høsten 2016.

Redusert valgfrihet

Konsekvenser av vedtaket er at sluttbrukerne får redusert sin valgfrihet på nettet. De kan ikke lenger bruke nettet til hva de vil. Nettleverandører kan fremover blokkere eller ta betalt for at brukere skal få tilgang til tjenester som Netflix, Facebook, Google eller Amazon. De kan også gi kunder lavere nettkapasitet ved bruk av de samme tjenestene. Innholdsleverandører kan kjøpe seg «forkjørsrett» og bedre kapasitet i nettet.

Etableringsbarriere?

Et slikt vedtaket kan påvirke næringslivets motivasjon til å drive innovasjon dersom du som innovatør må konkurrere med store innholdstilbydere som Netflix og Google. De store har råd til å kjøpe seg fordeler, noe som kan bli en etableringsbarriere for mindre selskaper.

Trussel mot Internett

Før avgjørelsen til FCC sendte 21 Internett-pionerer et brev til Kongressen hvor de ba om at nettnøytraliteten ble opprettholdt. «Dere skjønner ikke hvordan Internett fungerer», var tittelen på det åpne brevet. I brevet stod det blant annet: FCCs forhastede og tekniske ukorrekte forslag om å forby nettnøytralitetsbeskyttelsen, uten å sørge for noen erstatning for den, er en overhengende trussel mot selve Internett som vi arbeidet så hardt for å skape.

Å beskyttelse forbrukeren

Det nye vedtaket fra FCC innebærer også at beskyttelsen av forbrukernes rettigheter flyttes fra teleregulatøren FCC og tilbake til USAs konkurransetilsyn FTC. «Det er tatt inn en rekke nye regler om gjennomsiktighet som skal sikre forbrukere bedre beskyttelse», opplyser den danske teleanalytikeren John Strand Consult til InsideTelecom. Han forteller også at «konkurransemyndighetene har bedre verktøy til å beskytte forbrukerne enn det teleregulatøren har, noe som også er tilfelle i EU.»

Vil gå rettens vei

Bob Ferguson, justisministeren i delstaten Washington, opplyser at han vil gå rettens vei for å utfordre vedtaket. Han mener at FCC ikke har fulgt korrekt prosedyre, og at vedtaket åpner for diskriminering basert på innhold og vil undergrave prinsippet om et fritt og åpent Internett.

Internasjonale konsekvenser

Når f.eks USAs regjering går til cyberkrig mot Russland og vil blokkere «russiskvennlige» nettsteder, er det en krig mot nettnøytraliteten og det legger grunnlaget for en splittelse av internettet.

Russland og BRICS-landene tenker allerede i retning av å etablere sitt eget internettsystem. Det russiske sikkerhetsrådet vedtok 26. oktober 2017 å ta initiativet til en diskusjon innen VRICS om å skape et system for rotservere for domenenavn (DNS) uavhengig av ICANN, IANA og VeriSign, som vil være i stand til å betjene disse landenes behov for nettjenester i tilfelle av brudd eller sabotasje. DNS (Domain Name System) er internettjenesten som kobler domenenavn sammen med IP-adressen til en tjener på Internett og dermed gjør det mulig å sende informasjon til riktig sted på nettet.